For to år siden fikk Langvasseid Bygdelag løyve til å forsøke å ta ut pukkellaks med garn i elva som deler eidet i to. Det var en umulig oppgave. Hundrevis av laks forserte både over og under garnet, og innunder torvkanten ved elvebredden mens det var «fullt» av folk som stod i elva og forsøkte å hindre dette. I år er det avkommet av laksen som passerte for to år siden som er ventet, i et antall som er tidoblet fra 2021.
Men i år skal pukkellaksen, eller russelaksen, få møte hardere motstand. Om ikke noe gjøres vil denne innførte arten sannsynligvis utkonkurrere all annen fisk som er avhengig av å gyte i elvene. Bygdelaget på Langvasseid har fått overta felle som stod i Munkelva i 2021. Den er montert, elva er sperret, og russelaksen skal forhåpentligvis ikke bli å se hverken i Sagelva eller myrbekkene oppover mot Svanvik.
Varmt vann
Etter at fella ble montert forrige helg har den vært røktet hver dag. Ingen russelaks har så langt vist seg, hverken i fella eller i Langfjorden, men de kommer nok. I Munkelva rapporteres nå om 40 fangede pukkellaks. Temperaturmåling i luft og vann er et krav bygdelaget har. Vanntemperaturen i elva på Langvasseid har vært helt oppe i 18 grader , og de få ørretene som har gått inn bærer preg av det. Derfor har bygdelaget nå iverksatt to kontroller per dag. I fjorden utenfor er det også svært varmt i forhold til det normale, allerede før St Hans var det 15 grader i vannet ved Langvasseid.
Vanntemperaturen til tross, har det vært sjøørret å se helt inne i fjorden. Flere er også tatt på stang av de som har prøvd fiskelykken.
Pukkellaksen truer på så mange måter
Pukkellaksen/Russelaksen/Stillehavslaksen har et helt annet levesett enn atlanterhavslaksen. Syklusen er toårig, det er tiden det tar fra rogna gytes til avkommet gyter sin rogn, og dør. Dette er vesentlig raskere enn atlanterhavslaksen, som bruker flere år på en slik syklus. Stillehavslaksen har altså i utgangspunktet en mye større produksjon og raskere formering.
Når stillehavslaḱsen kommer inn fra havet, etter et års opphold der, begynner forvandlingen straks hannene kommer i kontakt med ferskvann. Pukkelen over ryggen vokser raskt ut, tennene vokser ut av munnen, og hannene blir aggressive angripere. All annen fisk blir jaget avgårde, nå er det om å gjøre å få paret seg med en hunn. Når hannen er kommet opp i elva begynner de å gå i oppløsning. Kjøttetende bakterier begynner å fortære hannene mens de ennå lever og kjemper for å formere seg. Etter at gytingen er over dør hannene.
Da er det hunnene som overtar vaktholdet over gyteplassene i elva. Nå er det de som blir aggressive og jager annen fisk, til de dør. All den råtnende fiskemassen gjør sammen med de kjøttetende bakteriene sitt til at bekker og elver blir så forurenset at det ikke er anbefalt å bruke vannet til vaskevann engang. Dette i følge de som har startet forskningen på hva som skjer der Stillehavslaksen får gyte fritt. Også dette gjør at annen fisk i elva får problemer, og Stillehavslaksen får fordeler.
Nå i 2023 settes laksefeller opp i mange elver i Finnmark. Mange steder kommer Stillehavslaksen likevel til å gyte sin rogn. Om det er mulig å vinne denne kampen slik at blant annet atlanterhavslaksen kan overleve er usikkert. Det som er sikkert er at man ikke skal tukle med naturen. Spesielt ikke forflytte arter fra et hav til et annet. Kongekrabbe og Stillehavslaks er kraftige eksempler på dette. Heldigvis har staten valgt å ikke se på Stillehavslaksen som en ressurs, ennå.