Etter å ha levd i 15 år og satt fem ungekull til verden lever en av Sør-Varangers bjørnebinner nå på lånt tid. Dødsdom ble felt av Miljødirektoratet etter at hun gikk til angrep på en mann som intetanende tråkket innenfor hennes «nærforsvarsgrense». Heldigvis gikk det bra med mannen, etter sigende fordi hunden han hadde i bånd ble sluppet, og stakk av gårde med binna etter seg.

Bildet over er fra Facebook, fra et åtekamera nær der angrepet den 23/6-25 skjedde, og viser Bodibekkbinna med hennes forrige ungekull.

Angrepet, som skjedde tre dager før fellingstillatelsen ble gitt, er av de sjeldne, men fulgte det som den norsk/svenske bjørneforskningen har vist er noen klassiske linjer: Menneske og hund på tur eller jakt i skogen kommer uforvarende så tett inn på bjørn at denne går til angrep. For ti år siden skjedde det samme i Sør-Varanger, den gang i Pasvik, hvor en rypejeger skjøt en angripende binne på mindre enn en meters hold.

Bestanden som aldri blir stor nok

I Jarfjordområdet, hvor mange mennesker og mange bjørner lever og bor på et mindre område enn Pasvikdalen er, har folk lenge tatt til orde for at bjørnebestanden er for stor, og at man har fryktet hendelser som denne. I 2024 var ikke mindre enn fire bjørnefamilier registrert langs fylkesveien mellom Elvenes og Grense-Jakobselv. Tre av ungekullene var født i 2023, noe som betød at de tre binnene i år kan ha nye kull. Så langt er to av dem registrert med årsunger.

Inntil nå har folk talt for døve ører. Senest på folkemøte mindre enn fire uker før angrepet sist mandag, da ledende rovdyreksperter fra staten var på rundreise i Finnmark for å fortelle at vi må lære å leve med bjørn, og at bestanden må økes for å oppnå Stortingets bestandsmål. I Jarfjord ble de svart med at bestandsmålet ikke kan oppnås, så lenge Rovdata underkjenner antall tilstedeværende bjørn, ved å hele tiden dele tallet på tre, og via matematiske modeller plassere binnenes hi enten i Russland, Finland eller Norge. Så lenge man ikke har data over bjørnene i tilgrensende områder i Finland og Russland, har ikke regnemodellen noe annet for seg enn å forhindre at det blir igangsatt bjørnejakt.

Bodibekkbinna er 15 år gammel

Den bjørnebinna som i mange år har oppholdt seg i området der angrepet skjedde sist mandag, har individnummer Fi 102 (Finnmark 102) i Rovbasen. Ved å gå inn på rovbase.no, kan hver og en søke opp og se de registrerte bevegelsene på henne. Helt fra den første møkkruka etter henne ble funnet i 2010 der Bodibekken renner ut i Pasvikelva. Året etter dukket hun tidlig på sommeren opp i Johannesdalen i Jarfjord, sammen med sin mor og tvillingbror. Da mora forlot henne høsten 2011 for å gå i hi og få nye unger, hadde hun lært både hvordan legge ned elg og hvordan bruke territoriet.

For Bodibekkbinna har hatt et stort territorium i bruk. De årene hun har hatt nye unger har hun dukket opp i Jarfjord tidlig på sommeren. I 2020 allerede mens snøen fortsatt lå. Da ble hun forfulgt av en stor hannbjørn, som tok livet av den ene av hennes tre unger. Binna berget med seg de to andre ungene og gikk dit hun har pleid å gå: Over fjellet inn i Russland, ned til Pasvikelva, svømte over til Norge igjen, og oppholdt seg i Svanvik-området gjennom sommeren. Utpå høsten har hun pleid å legge veien tilbake og gått i hi nær Jarfjord, hvor hun har dukket opp neste vår.

Etter at den ene ungen ble drept i 2020 har hun kanskje i større grad søkt ned mot bygda for å berge seg unna hannbjørner når ungene har vært små. I alle fall har man i Karpdalen i Jarfjord merket mere til henne da. For to år siden ble det iverksatt forsøk på skremming av henne og årsungene, for å få de bort fra innmark. Det var forøvrig mislykket, da ungene klatret opp i et tre og ble der. Mora gjemte seg og ventet i mange timer til folket var vekk og hun kunne lokke ungene ned igjen. Etter det forsvant hun til Pasvik.

I år vil hun neppe nå å komme seg til Pasvik med årsungene sine. Men som 15-åring er hun uansett snart ved veis ende. Hun har fått en mengde unger, og i hvert fall en av hennes døtre er etablert i området med eget territorium og egne ungekull. Bjørnebestanden i Jarfjord vil neppe bli så mye mindre om Bodibekkbinna nå faller for en kule.