Da Grangex sin direktør Christer Lindquist den 10.mars ble spurt om risiko ved oppstart av Sydvaranger gruve, svarte han at dette jo bare er å fortsette en drift som har vært der tidligere, og avsluttet med «hur svårt kan det vara?». Det er så man ikke tror det man hører, og man stiller seg spørsmålet: Er Christer og resten av det unge selskapet Grangex lurt trill rundt? 

For de kan vel ikke med åpne øyne gå inn for å lure andre til å satse sine penger, for å berge Grangex over utfordringen de akkurat nå står foran. Etter snart to år har Grangex fortsatt ikke betalt for kjøpet av Sydvaranger, og fristen ble før jul utsatt til 31. mai. I forbindelse med kjøpet skylder Grangex omtrent en halv milliard kroner, og en del av dette har en rente på 20%. Uten inntekter til å betale for seg, haster det selvfølgelig med å få tak i frisk kapital. Derfor overstrømmes vi av «positive» nyheter om nye milepæler som er nådd. Intet ved å gjenoppta driften i gamle dagbrudd synes å være vanskelig.

Lover første malmbåt ut før jul, men er uten godkjent driftsplan

I det samme «intervjuet», etter «Stora aktiedagen» forleden, kunne Grangex-direktøren fortelle at han håpet investorer er på banen med den milliarden han trenger, innen utgangen av mars. Da kan selskapet låne et par milliarder til, og komme i gang med den lukurative gruvedriften i Sør-Varanger, så snart snøen smelter. Første malmbåt skal legge fra kai i Kirkenes før jul, og allerede da gi selskapet «et positivt kassafløde», i følge Lindquist. 

Grangex har forespeilet investorene en avkastning på ikke mindre enn 37%, så det er godt mulig de allerede er på plass. I alle fall er første store lastemaskin ankommet Bjørnevatn, etter at Grangex inngikk en avtale med det finske selskapet E Hartikainen OY om å stå for driften i gruvene. Det Grangex ikke sier noe om, er om de har forelagt sin driftsplan for direktoratet, og fått den godkjent?

Var forgjengerne både inkompetente og udugelige?

Det store spørsmålet er hva som gjør at Grangex kan skape gull av malmen ved Sydvaranger, når andre ikke har fått det til på 60 år? Og endatil ved en kostbar og miljøfiendtlig dagbruddsdrift? Mener Grangex at både AS Sydvaranger og Sydvaranger Gruve i sin tid har vært både inkompetente og udugelige i jobben, siden de begge konkluderte med at underjordsdrift var veien videre?

Det gamle AS Sydvaranger, som startet i 1906, begynte planlegging for underjordsdrift før 1970. Gruveledelsen, som den gang også bestod av en rekke utdannede bergverksfolk, konkluderte med at de måtte gå under jord for å overleve økonomisk. Men planene ble ikke fulgt opp før 1990, og da underjordsgruva nær var klar for produksjon, var jernprisene historisk lave. Samtidig var Sovjetunionen oppløst, og satsing på handel og næringsvirksomhet i Russland var noe den norske stat satset på. Som generalforsamling i det statseide selskapet, valgte næringsminister Stoltenberg å legge ned gruvedriften ved AS Sydvaranger i 1996. 

LNS ville starte underjordsdrift, men fikk ingen avale med Tschudi

Etter at Tschudi Shipping kjøpte bedriften ti år senere, startet ny dagbruddsdrift, med australsk kapital. Snart erfarte Sydvaranger Gruve (SVG) at dette gikk med underskudd, og i 2014 fikk man godkjent en plan for prøvedrift i underjordsgruva Stoltenberg hadde stoppet. Utpumping av vann startet, men før gruva var tømt, begjærte selskapet oppbud. Etter fem års drift var gjelden tre milliarder kroner. Pumpene gikk fortsatt, og firmaet Leonhard Nilsen og Sønner AS (LNS) var interessert i å kjøpe boet og drifte underjordsgruva. Men de kastet kortene da de ikke fikk en avtale med Tschudi, som eide deler av infrastrukturen de var avhengig av. Fortsatt i dag er Tschudi inne, som eier av 1,5% av Grangex Sydvaranger AS.

Grangex legger Fase 1 til dagbrudd som tidligere er funnet lite drivverdige

Bostyrer fikk i 2015 også laget en statusrapport over alle malmforekomstene i gruveområdet, av en anerkjent norsk geolog med bred erfaring fra Sydvaranger. Den sa blant annet at det perifere dagbruddet «Jerntoppen» var tømt, og at det enda fjernere dagbruddet «Kjellmannsåsen» ikke burde satses på, da der bare var klatter igjen etter SVGs drift. Også mens SVG var i drift uttrykte stigerne der til oss som møtte i deres «Miljøressursgruppe» at det gikk med tap hver gang de så seg nødt til å hente malm i Kjellmannsåsen.

Rapporten sa videre at det som burde satses på var underjordsdrift, nær Bjørnevatn og nær nødvendig infrastruktur. Der er det så mye malm at ikke alt er kartlagt engang, og den er av god kvalitet. Ikke minst vil den kunne drives i flere tiår enn dagbruddene kan. Malmkroppen går mer enn 600 meter ned, mye dypere enn man kommer med dagbruddsdrift. Men starter man dagbruddsdrift der, ødelegger man for fremtidig underjordsdrift. 

Dette har tydeligvis Grangex ikke kjennskap til. For de beskriver at de i første fase skal starte med drift nettopp i Jerntoppen og Kjellmannsåsen, samt i et brudd litt nord for disse.

Må pumpe enorme mengder vann, og vil bygge enorme tipper

Dagbruddet Jerntoppen gikk 100 meter ned i fjellet, og er omtrent 400 meter i diameter. Som alle de åtte gamle dagbruddene Grangex forteller at de skal gjenåpne, står dette fullt med vann. Bare det å pumpe alt dette vannet over i andre vann utenfor Grangex sitt konsesjonsområde bør være gjenstand for utredninger. Ikke minst på grunn av at fastboende henter sitt drikkevann derfra. I en miljøkonsekvensrapport fra januar 26, skriver Grangex at de vil pumpe til Ørnevann, selv om de ikke har tillatelse til dette. Tillatelsen som ble fornyet i 2023 sier at drensvann kan pumpes til Langfjorden og Pasvikvassdraget, men det forutsettes at det er av så god kvalitet at det ikke nedsetter kvaliteten i vannet det pumpes til.

Et annet, og kanskje vel så viktig aspekt ved de planlagte dagbruddene, er de fem fjellene av gråberg Grangex skal bygge. De skal rage både 100 og 200 meter høyere enn naturen i området. Et av dem skal ligge så nær tettstedet Bjørnevatn, at deler av bebyggelsen blir liggende i skyggen. For all fremtid. I følge skissene i nevnte rapport, skal tippene bli så høye som mulig, før det til slutt bare blir en egg på toppen av dem. 

Grangex skisserer at de på 25 år skal «produsere» nesten like mye gråberg som det til nå er produsert ved Sydvaranger. I 2015 måtte SVG gi opp fordi de ikke greide å fjerne gråberg fort nok til å avdekke malm. De brukte 30 tusen liter diesel hver dag til dette, nær en kvart milliard kroner i året. Selv om jernprisene i dag er høyere enn i 2015, har heller ikke de øvrige kostnader stått i ro, slik at det vil spise mye av fortjenesten å fjerne alt gråberget som må vekk. 

Minimums investeringer = tøm og røm?

Det er derfor veldig «svårt at tro» at det «grønne» selskapet Grangex skal få tak i malm raskt nok til å gi investorene 37% fortjeneste på innskutt kapital. Heller ikke ser det ut til at selskapet tenker å ta hensyn til natur, miljø og lokalsamfunn, all den tid de forfekter at ved Sydvaranger skal minimums investeringer raskt gi et «positivt kassafløde». Det lyder synonymt med «tøm og røm». Sett på bakgrunn av historien vil nok også Christer Lindquist erfare at dagbruddsdrift ved Sydvaranger kan «vara svårt».