I forbindelse med Kong Haralds bortgang, er det kanskje på sin plass for oss som bor i Norges ytterste hjørne å minnes både hans og det øvrige kongehus´ store oppmerksomhet mot Sør-Varanger. Kong Harald og Dronning Sonja har i alle sine år som monarker stadig vært på besøk her, enten i offentlig regi eller som privatpersoner. Mer enn noen andre har de vist at de liv som leves og har vært levd langs Norges grense mot øst er viktig for landet. De har videreført en tradisjon som startet med Kong Oscar II i 1873. Denne tradisjonen vil fortsatt videreføres, allerede som kronprins har vår nye Konge, Haakon VIII, vært flere ganger på besøk i vår kommune.

Ikke mindre viktig enn de besøk vår nylig avdøde Kong Harald V gjorde her, var hvorfor han kom hit, og hva han sa i sine taler her i Varanger. Det første besøket jeg selv husker ble gjennomført på vinteren, etter at Kronprinsesse Sonja og Kronprins Harald var gift. Da gikk jeg på barneskolen i Bjørnevatn, hvor de var innom på sin tur gjennom Finnmark og resten av landet de senere skulle være monarker i.

Året etter at Kronprins Harald var blitt konge holdt han en tale foran Partisanmuseet i Kiberg. I sitt første år som monark, og nesten femti år etter krigen, var han den første som på vegne av Norge anerkjente partisanenes store innsats under krigen. Sommeren 1992 stod han der på gressplenen og ga de og deres etterlatte en verbal oppreisning for alt de hadde lidd i årene etterpå. Ved siden av satt de han snakket om og tørket tårene.

Senere har kongeparets og kongehusets besøk her vært mange. Kong Harald var i blant å se på GSV, hvor jeg jobbet en del år. Det siste besøket jeg selv opplevde på nært hold var i 2019, i Kirkenes. Da var det gått 75 år siden krigen her i nord var over, og de sovjetiske styrker hadde drevet den tyske okkupasjonsmakten på flukt høsten 1944. Dette ble markert med et storstilt arrangement. Fem år etter at Russland gikk til angrep på Krim var både Kong Harald, statsminister Erna Solberg og den russiske utenriksministeren Lavrov til stede i Kirkenes i oktober 2019. Med det markerte Kongen hva som var viktig for landet. Det sier litt om Kong Haralds fremsynthet og evnen til selv å vurdere rett og galt, at det først var i 2019, 27 år etter Kongens tale i Kiberg, at regjeringen fant tiden inne til å holde en tale og legge ned en krans ved monumentet over de drepte partisanhjelperne på Skytterhusfjellet.

Det skal noe til, men jeg har nok mange med meg når jeg hevder at Kong Haakon VIII er vel egnet til å fylle den tomme plassen etter Kong Harald V. Fred være med ditt minne.